Om den fyste musikkforeninga i Hallingdal på 1800-talet av Olav Sataslåtten d.y. Kristen Svarteberg skriv i 1955 dette om langeleikspelet og foreininga Hallingluren: «Langeleik har vore kjend her noko langt attende. Frå 1700-talet er det nemnt langeleikar i sume skifte. Ei dei kalla Leikar-Sigrid, frå Valdres, for ikring på gardane i Ål og Hol…
Månad: september 2016
Peter Johan Colletts brev fra Stavn i Hallingdal i 1841 til Camilla Wergeland, senere Camilla Collett
Peter Jonas Collett (født 12. september 1813 i Lier, død 1. desember 1851) var en norsk jurist, litteraturkritiker, professor og politiker. Han ble utnevnt til professor i lovkyndighet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1848. Collett tilhørte Intelligenspartiet og var en sentral støttespiller for Johan Sebastian Welhaven.. I 1841 giftet Collett seg med Camilla…
Lisbet-Per vant kappspillet mot fanden og spilte så huset på Hamarsbøen løftet seg.
«Han hed Per, og Mor hans hed Lisabet; derfor gik han under Navnet Lisabet-Per. Sagnet nævner intet Aarstal; men det vil vide, at Lisabet-Pers Æt nu er naadd til niende Led. Saa siges der, at Per var bare en tretten—fjorten Aars Gut, da han og Mor hans kom med et Fantefølge over Fjeldet ned til…
Hvem var skotten Sander Sanderson, konstituert sorenskriver i Ål fra 1612?
I følge Reinton kom Sander Sanderson til Norge før 1590. Han skal ha vært bosatt i Hesjedalen utenfor Oslo, hvor han ble kjent med sin fremtidige kone, Ragnhild Asgautsdotter. Sanderson’s beveggrunner for å flytte til Hallingdal er iflg Reinton ikke avdekket, men «Segner vil ha det til at han rømde frå Skottland i religionsforfylgjingane i…
Sander Røo’s eksempler på hallingord i brev til Ivar Aasen 1866
Brevet teller 13 sider. Av hensyn til lesbarhet og begrensinger i webgrensesnittet er det oppdelt i mindre stykker for visning på Hallingminne. Digital tilrettelegging: O. Sataslåtten
Om hallingenes manglende renslighet, deres styrke og dans i 1880.
Fra «Reisebreve og Folkelivs-Studier» av Yngvar Nielsen, Kristiania : Mallings Boghandels Forl., 1880. «Fra Sogn kom jeg op til Bjøberg paa Hemsedals- fjeldet. Denne fjeldstue ligger 1013 m. over havet, lige over birkegrænsen. Forkrøblede stammer staa paa myren straks nedenfor fjeldstuens venlige, rødmalede huse, der ligge hint inde under en liden fjeldknat, der be- skytter dem mod…
