Sjeldne bilder fra Nygaard i Hol 1898 i forbindelse med byggingen av Bergensbanen

Fra året 1884 ble det igangsatt regulære snømålinger over høyfjellet, og ved de verstliggende gårdene både på vest- og østsiden av fjellet opprettet faste
meteorologiske stasjoner. Disse undersøkelser fortsatte i fem år til 1889. De lokalkjente utførte et umerket, pålitelig og dyktig arbeid. Disse bildene er tatt i denne sammenhengen ved gården Nygaard i Hol i 1898. Sigvard Heber, som var med på dette arbeidet, forteller i sin bok «Da Bergensbanen blev til : fem aars ingeniørliv paa høifjeldet», følgende fra Nygaard:

«Det lille Nygaard maatte i alle disse aar holde for. Det er vel neppe en mand, som har hat noget med Bergensbanens forberedelser at gjøre, som ikke har tilbragt en nat paa Nygaard. Da banen over høifjeldet blev fastslaat i 1894 og stikningen begyndte blev Nygaard et rent hotel, og det blev for trangt om husrum der. Ole Nygaard tok da initiativet til at bygge en ny bygning paa gaarden, et toetages pent træhus og dette leiet ban saa ut til jernbanevæsenet. Men forinden Ole naadde saa langt, tydde de veifarende fremdeles ind i selve den gamle lille bygning, som endnu staar der. Over fjeldet var endnu intet hus at faa. Og hele stikningsnlandskapet hadde kun telter og soveposer. Nygaard var derfor dengang som en oase i ørkenen. Men naar det senhøstes, den tid da befaringene gjerne foregik, pludselig satte ind med snestorm, føk sneen ind gjennem sprækker i husvæggen og man maatte ligge med skindlue paa om natten, for at berge sig (meddelt av Skavlan). Den store gode hallingpeis paa Nygaard var dog prægtig og her brændte rigeIi med fjeldbjerk hele natten. Naar Guri hadde faat servert kveldsmaten, som gjerne var fisk, grøt eller renkjøt, til hvilkensomhelst aarstid, satte de veifarende sig rundt peisen og pratet litt ved en toddy, førend de gik tilsengs. Gamle Tollef, som var en mester i at smøre sko, sat paa huk foran et peishjøme, varmet støvlene ved peisilden og klinte smurning paa med fingrene. Saa varmet han litt igjen og saa gned han med hele haanden over overlæret».

nygaard iv

nygaard iii

nygaard ii

nygaard

Bildene tilhører Norsk jernbanemuseum. Research ved Olav Sataslåtten d.y.

 

Reklamer

1 kommentar

  1. Så flotte bilder du har funne! Jernbanemuseet er ei rik kjelde og folk der er hjelpsame! Bjørn Rongen har skrive ‘Toget over vidda’ Gyldendal samleutgave 2009. Bilda er flott følgje til teksten😊

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s