Johannes Flintoe i Hallingdal 1819-49

11 bilder.


Nils Husemoen, Nes










Johannes Flintoe (født 1787 i København, død 27. januar 1870 i København) var en dansk-norsk maler (det er ikke avklart om Flintoe var født i 1786 eller 1787).

Han er kjent for sine landskapsmalerier, blant annet i Fugleværelset på Slottet (1839–41), og for sine draktstudier.
Han studerte ved Kunstakademiet i København til 1802, og kom til Christiania (Oslo) i 1811 (der broren Jacob Edvard hadde etablert seg som murmester tidligere). Flintoe kom i kontakt med kunstinteresserte offiserer ved Krigsskolen, spesielt med den yngre Gerhard Munthe fra Ytre Kroken i Sogn. Han var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851, og vendte deretter hjem til København.

I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets prospekter; de tidlige landskapsmaleriene, til nasjonalromantikken med som kom til å blomstre mot slutten av hans karriere. Flintoe kom altså før den første norske maleren, nasjonalromantikeren I.C. Dahl. Sammen med Carpelan kan Flintoe regnes som en «førromantiker» med blikk for det pittoreske men med vekt på realisme og tydelig registrering av landskapet. Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: Eckersberg, Hans Gude og Hans Hansen. Sammen med Munthe la Flintoe opp ruten for I.C. Dahls første og avgjørende reise i Norge i 1826. Sammen med Adolph Tidemand illustrerte Flintoe Henrik Wergelands selvbiografiske Hassel-Nødder[9], Wergeland hadde vært Flintoes elev ved tegneskolen.

Fra 1819 til 1825 reiste han over store deler av Norge, både i Sogn, Telemark (blant annet Rjukan), Hardanger, Valdres og Trøndelag. Spesielt viktig var den første reisen sommeren 1819 da både Flintoe og Carpelan gjorde sin først store oppdagelsesreise i høyfjellet.Sammen med Munthe, som da arbeidet med nytt kart over Norge, og Munthes fetter Peder Pavels Aabel reiste Flintoe over Hallingdal og Aurland.

Hans landskapskunst, som er hans viktigste innsats, kan nok virke konvensjonell og tidsbundet; han er en ekte klassisist i sin sans for landskapets struktur, dets arkitektoniske oppbygning, som han gjengir nøkternt og undertiden temmelig tørt, med pirket detaljbehandling og hårdt lys. Hans store betydning ligger i at han som den første søker opp i selve fjellnaturen, som han på sine mange og lange reiser alltid opplevde på med nytt med undrende oppdagerglede. I slike motiver får komposisjonen makt og myndighet, bildet bygger sikkert opp fra forgrunnens løvverk og staffasjefigurer (som Dahl avbilder Flintoe helst folk som naturlig hører hjemme i landskapet, bønder på landeveien, folk som drar til fjells med kløv, lekende gutter). Og så i bakgrunnen, som motsetning til dette idylliske liv, det store utsyn: en dal stengt av svære blånende fjell i lysfylt fjernhet, glitrende elver og breer, fosser i kast og stup utover fjellsidene. I enkelte ting kan han til og med nå en fortettet romantisk stemning, som i et bilde av Vøringsfossen med en bitteliten menneskeskikkelse stående på en av de veldige kampesteiner nede i juvet, hvor lyset spiller i fosserøyken. Men helst skildrer han en riktig landsens bygdevei i bukt og kneik, i ydmyk underkastelse under terrengets luner.

Heddal stavkirke var den første stavkirke som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke.

Fugleværelset

Flintoe dekorerte «fugleværelset» i det nybygde slottet i Christiania. Fugleværelset er et mindre rom der personer til audiens venter. Veggene er dekket av landskapsbilder mens taket forestiller en åpen himmel. Stenderverket er i stavkirkestil og illuderer en paviljong med fri utsikt til naturen.

Kilde: Wikipedia

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s