Thranebevegelsen i Hallingdal

Det var ikke bare i de nye lndustrisentrene i fylket at den faglige og politiske bevegelsen fikk økt omfang i det nye århundres første tiår. Anlegget av Bergensbanen som begynte i 1903, førte med seg en lignende utvikling i Hallingdalsbygdene. Anleggsarbeiderne rykket inn i dalen, hvor Høyre og Venstre til nå hadde radd grunnen alene. Noe særlig samkvem mellom hallingene og anleggsarbeiderne ble det nok ikke til å begynne med. Men etterhvert begynte flere av de yngre anleggsarbeidere ã delta i de frilyndte ungdomslagene som Hallingdalsbygdene var så rike pa. Enn videre begynte yngre gutter fra dalen å arbeide på anleggene, og en del av dem gikk inn i anleggsarbeidernes fagforeninger. På denne maten fikk de nye tankene som anleggsarbeiderne førte med seg, etterhvert innpass hos dalens befolkning, og det skaptes smått om senn grobunn for andre partier enn Høyre og Venstre. Noen kommunalpolitisk virksomhet kom det forøvrig ikke til blant anleggsarbeiderne i selve anleggstida.

Det hang sammen med at arbeiderne stadig flyttet fra sted til sted, og sjelden ble sa lenge i en kommune at de fikk stemmerett. Men at den politiske interesse hos anleggsarbeiderne nok like vel var til stede, viste oppslutningen om de agitasjonsmøter som ble holdt. Hans Berntsen var flere ganger på ferde i dalen, og i mai 1905 foretok Torgeir Vraa en foredragsreise i Hallingdalsbygdene. Om turen heter det I Landspartiets beretning for 1904—05:

Vraa holdt 8 foredrag om socialismen tildels paa nye steder høit der oppe i fjeldbygderne. Det er her jernbanearbeiderne, der saa ofte i vort land fører soclalistiske saakorn med sig, som nu ogsaa har gjort sit indtog i Hallingdal, hvor de foruden at bygge den afsidesliggende, afstængte dal et udmerket forbindelsesmiddel med det øvrige land, forhaabentlig ogsaa vil bygge grundmur til en socialistisk fæstning I dalen).

Da Bergensbanen vinteren 1907 ble åpnet for trafikk, oppstod det på mange vis en ny situasjon. Mange av dem som hadde arbeidet ved anlegget, ble ansatt ved banens drift, og ble fastboende. Enn videre førte jernbanefolk fra andre kanter av landet med seg de nye tanker i tida. De første politiske arbeiderforeninger ble stiftet i Hallingdal. Den første var Ål Arbeiderforening. Etter foredrag av Vraa ble det valgt en komite med 0. S. Ødegård som formann til å forberede stiftelsen. Stiftelsesmøtet ble holdt i et lite hvilerom i lokomotivstallen ved Ål stasjon. Fyrbøter Lønn valgtes til formann. Den nye foreningen manglet lokale og søkte herredsstyret om a fa leie møtelokale i Tingstugu, som vanligvis ble benyttet til foredragsmøter, m. v. Søknaden ble avslått, men 0. S. Ødegård mobiliserte «Fremtiden» og Vraa, og ordføreren ga tilsagn om at en eventuell ny søknad skulle bli innvilget. Ny søknad ble sendt, og da herredsstyret skulle behandle den, sendte Arbeiderforeningen en mann for å overvære behandlingen av saka. Men det likte ikke Høyres representanter. De forlangte at «den uvedkommende» skulle forlate salen. Det var jo imidlertid ikke anledning til a vise noen ut, søknaden ble behandlet for åpne dører og endelig innvilget. Et annet eksempel på den mentalitet som hersket i toneangivende kretser i Ål den gangen: I 1909 var det tillyst møte for dannelse av en riksmålsforening i bygda. En av arbeiderforeningens medlemmer stakk innom møtet for å se på sakene. Foreningen var alt stiftet, og forsamlingen drev på med å behandle lovene. Formannen refererte forslag til en paragraf som lød: «Forenlngen er upolitisk og kan ikke ta standpunkt for eller i mot noe politisk parti. Dog må medlemmene forplikte seg til å stemme på de konservative kandidater som erklærer seg for riksmål».

Et lite tidsbilde fra 1906 forteller også mye om de Innbitte fordommer partibevegelsens pionerer i Hallingdal hadde a kjempe mot:
Torgrim Bilstad var under valgkampen på agitasjonstur i Hallingdal. Han kom også til Nes, hvor det var tillyst møte. At dette hadde satt de gode borgere i Nes skrekk i livet, er det nok ingen tvil om. For da Blistad kom fram til møtelokalet, fant han følgende advarsel oppiatt pa døra:
Vokt dig bonde, sociallsterne kommer! Efter sikkert forlydende vil en brandrød socialist komme herop til Nes i Hallingdal den 7. august og ta jorden fra bønderne, opløse ekteskabet og inføre fri kjærlighed til næstens hustru, jage religionen ud af skolerne og rive ned statskjærka. Han vil afsætte Kongen, opheve Karlstad-forliget og erklære svensken krig. Men antagelig for at skaffe penger til disse meriter, vil han til en begyndelse først ta fat paa banken. Derfor, bønder i Nes, vær på vagt! Og
mød mandstærke op ved bankbygningen den 7. august, thi ellers !

Selv om arbelderbevegelsens pionerer saledes hadde mange vansker a slåss med i Hallingdal, lyktes det i tida fram til 1910/11 å stifte foreninger også i Gol, Geilo og Nes. De aller fleste av medlemmene var innflyttere, jernbanefolk. Men også enkelte hallinger kom med fra starten. Av dem fortjener snekker Lars Skaret i Ål særlig å nevnes. Av dem som ellers deltok i de første arbeiderforeningene i Hallingdal, kan nevnes: 0. S. Ødegard, baneformann Gundersen, A. Rustad, 0. Sandbakken, snekker H.
Guroplads, banevokter Ødeård, alle i Ål. I Gol var Johan Jensen primus motor.

Det politiske gjennombruddet for arbeiderbevegelsen i fylket kom ved stortingsvalget i 1906. Valget brakte en økning i stemmetall på over 100 prosent, sammenlignet med valget i 1903, og den første sosalistiske stortingsmann fra Buskerud ble valgt: Torgeir Vraa. Valget foregikk etter den nye valgordning med direkte valg i énmannskretser. I landdistriktenes fire kretser stiltes følgende
kandidater Ringerike krets: Fabrikkarbeider Mads Baarud. varamann fabrikkarbeider A. J. Tviberg, Hallingdal krets: Jernbaneoppsynsmann Johs. Næss, varamann formann Gustav Rontén, Buskerud krets: Lærer M. 0. Orning, varamann snekker Adam Henriksen, Numedal krets: Kirkesanger Gunstein Andersson, varamann gårdbr. J. E. Retvedt. I bykretsen Kongsberg— Hønefoss stiltes arbeider Jørgen Thon, med våpenarbeider P. Sørensen som varamann. Drammen var delt i to valgkretser:
I Bragernes krets var kandidaten snekker J. Jakobsen med varamann bakermester Nils Folkedahl, og i StrømsØ og Tangen krets stiltes redaktør Torgeir Vraa som kandidat og former Nlcolai Enger som varamann. Stemmetallene sammenlignet med valget tre år før gir et godt bilde av den sterke vekst I tilslutningen til partiet som hadde funnet sted. I Ringerikes krets økte stemmetallet fra 694 11903
til 1119 (og 1742 ved omvalget), I Buskerud krets fra 430 til 986 (1357 ved omvalget), i Numedal krets fra 277 til 466. Men av rent sensasjonell karakter var valgresultatet i Hallingdal krets. Her økte stemmetallet med ikke mindre enn 580 prosent — fra 95 i 1903 til 654 i 1906 (448 ved omvalget). Årsaken til den store framgang i Hallingdal er først og fremst å søke i det forhold at det var et så stort antall anleggsarbeidere beskjeftiget ved Bergensbanen, og at en av deres egne var oppstilt som Arbeiderpartiets kandidat. Ellers fikk partiet sine første stemmer i Sigdal og Krødsherad ved dette valget, henholdsvis 35 og 76. Også i Sandsværbygdene oppnådde partiet sine første stemmer — 46.
Det ble ført en kraftig og energisk valgkamp fra partiets side. På sommerstevnet i Mjøndalen var det blitt bestemt at de opp stilte kandidater mest mulig skulle virke innen sine kretser, slik
at de stemmeberettigede fikk anledning til å lære dem å kjenne. Gunstein Andersson holdt en rekke foredrag i øvre Eiker, Hurum, Lier og Røyken, mens Baarud gjennomtrålet Ringerikes krets. I Hallingdal og Ringerike kretser holdt Blistad i alt 14 foredrag.

Av kretspartienes beretninger for 1915 framgår deL at en hadde foreninger i samtlige kommuner i fylket med unntak av Flå og Hemsedal i Hallingdalskretsen og Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal i Numedalskretsen. Nes Arbeiderforening og Noresund Arbeiderforening ble innmeldt i partiet i 1915. Ungdomslagenes distriktsorganisasjon ble konstituert samme år og omfattet 6 lag med 350 medlemmer. Distriktsorganisasjonens formann Var Hjalmar Waage, Drammen. Det første sosialistiske barnelag ble stiftet i Drammen i 1915. I 1 9 1 6 ble den første arbeiderforening stiftet I Flå. Stiftelsen fant sted hos banevokter Johan Andersen, 10 medlemmer kom med fra starten, og 0. S. Ødegaard valgtes til formann. Noe senere kom det til en ny forening på Gulsvik med snekker E. Natvik som formann. Arbeiderpartiet hadde dermed organisasjoner i alle Hallingdalskommunene, unntatt Hemsedal.

I tre av Hallingdalskommunene, Flå, Nes og Gol, stilte Arbeiderpartiet lister for første gang og fikk innvalgt 1 representant i Flå, 1 i Nes og 2 i Gol. Dermed var det slått en bresje i muren også i Halingdal. De første sosialistene som rykket Inn i dalens herredsstyrer var Knut K. Grønna i Nes, Johan Jensen og 0. H. Sannes i Gol, 0. S. Ødegaard i Flå». Fra ‘Den politiske arbeiderbevegelse i Buskerud : Thraniterbevegelsen, Buskerud Amts Arbeiderforening, Buskerud arbeiderparti : 1848-1888’.

I 1850 vart Håkon Arnesson Tveito avhøyrd om eit arbeidarmøte i Kr.ania i 1850.
Sentrale personar var hattemakar Hallstein Knudsen og Marcus Thrane. Det var sosial uro kring i landet, nokre foreiningar ville ha væpna revolusjon, andre berre nyordningar som ålmenn stemmerett, husmannslover o.l. Landskapsmålar Balke ville ha pensjonsordningar. Håkon slapp ut or arresten då avhøyret var over. (Ål bygdebok).

Bildet er tatt av Ola A Strand. Eier: Ål bygdearkiv

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s