«Hallingdal 25 år etter Bergens-banens åpning – En rivende utvikling på alle felter – Artikkel i Fremtiden 1934.

Det var fest i hele Hallingdal da Bergensbanen for 25 år siden blev åpnet for trafikk i sin helhet. På alle stasjonene var det møtt frem folkemasser. Alle var på benene fra den yngste og til den eldste. Mange hadde ikke sett et jernbanetog før og deres beundring var stor over åpenbaringen. I løpet av disse 25 år har Bergensbanen hatt en svær utvikling både når det gjelder varetransport og som befordringsmiddel. Lokomotivene dengang var ikke større enn at de kunde trekke 16 grusvogner eller 32 hjulaksler som man sier i jernbanesproget.De store høifjellsmaskiner som nu brukes, trekker over det tredobbelte. Dertil kommer at hastigheten er meget større.

Noen ulykker av større omfang har man ikke fatt i Hallingdal for jernbanens vedkommende, bortsett fra endel skogbrander, særlig den store i Gol i 1910 hvor det brente ca. 600 mål. Bergensbanens åpning betød en kolossal lettelse for varetransporten. Tidligere var det et forferdelig arbeide å få lassene opover med hest. Byrdene varierte fra 600 og op til 1000 kilo. Om sommeren kjørte man fra Gulsvik og like til de øverste bygder — en strekning på 11 mil.Når Krøderen hadde lagt sig om vinteren, måtte man kjøre fra Krøderen stasjon og avstanden blev da 4 mil lengere. En slik tur, natt og dag, var forferdelig slitsom for hest og kar, og særlig for hesten, for veiene var svært bakkete. Ofte var det så bratt at man brukte forspann, da man som regel var flere i følge. Men det hendte jo at det kom en alene, og da var det ikke så sjelden at det gikk galt. Hesten maktet ikke å dra op den lange bakken, og nådde den ikke op gikk det snart tilbake. Som regel gikk lasset rundt og melsekker og sukkerkasser veltet hulter til bulter.Men så kom da endelig banen i 1909 og dermed vandret Hallingdalen inn i en 26 års periode som vel har vært den mest betydningsfulle i dalens historie.

Fremtiden har hatt en samtale med vår partifelle, stortingsmann Johan Jensen, og vi har bedt ham fortelle litt fra de 25 år som er gått. — Utviklingen i disse 25 år har vært stor. Det jeg særlig vil fremheve er Hallingene næret store forhåpningen om turistlivet dengang banen for 25 år siden skulde åpnes, men jeg tror ikke at noen tilnærmelsesvis kunde ha tenkt sig muligheten av en slik trafikk som det er blitt. Det er umulig for mig nu å si hvor mange hytter som er bortleid, eller eies av byfolk. Men det er i Gol og Hemsedal ca. 400 hytter og i Hol noe mer. I Flå, Nes og Ål er det også en mengde om ikke så mange som i de før nevnte. Dertil kommer de store og prektige hoteller. Vi har fler i Nes, Gol, Hemsedal, Ål og på Geilo, samt Ustaoset. Disse rammer tilsammen ca. 3000
sengeplasser!

Det er ikke bare hotellene som direkte tjener på den store turisttrafikk, men det er også bygdenes egen befolkning som i stor utstrekning får solgt sine landmannsprodukter til ganske gode priser. Dertil kommer da all den skyss som følger med turisttrafikken på fjellet, enten det er med hest eller bil. Også ved bortleie av jakt- og fiskeretter kommer der inn ganske betydelige beløp. Når det gjelder jakten kunde det være mange ting å komme inn på for en ikke jaktininteressert. Men den lette adgang til å komme rundt i jaktterreng og med den stadige strøm av turister hele året, er det ganske naturlig at villtbestanden må minke. Den stadige trafikk på fjellet i parringstiden og i utklekningstiden mener jeg også må spille en stor rolle for villtbestanden. Men personlig er jeg av den opfatning at skal jakten fortsette med drevne hunder vil den tid ikke være langt borte da en rype eller en skogsfugl blir en museumsgjenstand. De fornuftige jegere, som ikke driver den rene utryddelseskrig, som ikke skyter inntil de mener ae har drept den siste fugl i sitt terreng, tror jeg også burde ha et ord å si.

ELEKTRISITETSFORSYNINGEN.
i Hallingdal har dessverre ikke nådd særlig langt. Det er kun Ål kommune som har sitt eget elektrisitetsverk. Man har der også bygget med rimelige utgifter et førsteklasses verk som gir overskudd selv om man selger kraften rimelig. Hol har først for 2 år siden sammen med Oslo kommune, som eier vannrettighetene i Hol, fått utbygget til elektrisk kraft og lys. Gol har et lite, privat verk som kun leverer lys til centrum, likedan Nesbyen. Hemsedal og Flå har intet. Det er nu planer oppe om å få elektrisk kraft fra Ål til Gol og Nes, likesom verket i Gol tenker på å bygge ut til høispent. Kraften fra Nore vil bli for dyr når den skal føres frem til Hallingdal i de lange ledninger med forholdsvis liten kraftmengde til levering. Elektrisitetsspørsmålet er et av de største for Hallingdal, og det må nødvendigvis før eller senere trenge sig frem til en løsning.

SKOGSDRIFTEN.
Skogsdriften i Hallingdal er blitt mer rasjonellt drevet i de senere år. Inntil for ca. 15 år siden blev så å si alt tømmer kjørt frem og fløtt ned til Krøderen til sagbruk og sliperier. Nu derimot går alt tømmer som blir hugget ovenfor Gol stasjon til skurlast. Den største avtager er jernbanen som trenger en mengde materiell til sine sneforbygninger på fjellet. Ved sagbrukene er for tiden for hele Hallingdals vedkommende beskjeftiget mellem 150—200 mann.

JORDBRUKET.
Jordbruket har gått meget sterkt frem, idet det er opdyrket og forbedret mangfoldig tusen mål. Levestandarden er øket og boligforholdene er betydelig bedret, selv om de for en stor dels vedkommende later tilbake for hvad man kunde ønske. De boliger som nu bygges er mer tidsmessige og praktiske enn tidligere, uttaler Jensen. Gjennem disse 25 år har jernbanen forbedret samkvemmet mellem land og by og dette har selvfølgelig satt sitt preg på hallingene.De har fulgt med utviklingen. Men på tross av dette er allikevel de mange seder og skikker oprettholdt. Hallingene har vært sine tradisjoner tro og dette skal man få anledning til å lytte til gjennem eteren i den såkalte «Hallinguke» fra 14 til 26 september.

Vi ber Jensen fortelle litt om programmet.— Fredag 14 september fra kl. 18—18,30 kringkastes en buferdsdag fra Nesbyen med mikrofonbesøk påen gård når buskapen kommer hjem fra stølen. Søndag 17 september kl. Il er det gudstjeneste i Hol kirke ved sogneprest Medhus i Jostedalen som er Holing. Fra kl. 18,30—19,15 underholder Fram ungdomslag, Ål, med folkeviseleik og lagsavis. Dessuten blir det foredrag av Ola Perstølen. Tirsdag 18 september fra kl. 19,30—20 holder lærer Erling Lian fra Svenkerud foredrag om forhold og skikker i gammel tid. Fredag 12 september er det kl. 18,30 til 19 mikrofonbesøk på Buskerud fylkeslandbruksskole i Torpe med foredrag av skolebestyrer Andreas Haug. Lørdag 22 september fra kl. 19,30′ til 20 er det folkevisemusikk hvor følgende tre skal spille: Jørgen Husemoen, Nesbyen, Arnfinn Rustberggard, Gol og Kristian Øvrevollseie, Hol. Tirsdag 25 september fra kl. 20—20,30 skal jeg holde foredrag om «Hallingdal efter Bergensbanens bygning». Onsdag 26 september fra kl. 11,15
–13,15 innvies Herad kapell i Gol.

Transkripsjon og opphavsrett til denne: Olav Sataslåtten d.y.

Reklamer

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s