Varetilførsel og handel før Bergensbanens tid av Ola S Hajem –fra hefet Hallingdal kjøpmannsforretning 1893-1943.

 Utfyllende opplysninger fra Ål bygdebok satt inn i parentes av Olav Sataslåtten.

(Ola Solvesson Håheim Hajem 1876—1960, G 1906 m Birgit Embriksdtr. Svarteberg. Foreldre: Solve Olsson Håheim og Kristi Olsdtr. Haug. E.T. Sorteberg dreiv handel i Nedrejordet før han flytte til Sundre. Svigersonen hans, Ola S. Hajem, var krambugut hjå han ei tid. Kring 1910 flytte E.T. Sorteberg til Sundre, og Ola overtok krambua i Nedrejordet. Ola dreiv som handelsmann her fram til 1918, då også han flytte til Sundre).

Før 1857 var det ikke tillatt å drive butikkhandel på landet. Bare
i byene måtte alminnelig kjøpmannshandel drives. Dette medførte at endel av folket før den tid måtte reise til byene en gang om året for å gjøre de nødvendige innkjøp, som hovedsakelig bestod i salt, jern, tobakk, brennevin og endel tøyer til de meget smakfullt utstyrte nasjonaldrakter. Matvarer og det som trengtes til livets opphold
forøvrig tilvirket og produserte folket selv. Omførselshandel hadde
til en viss grad vært tillatt før den tid og var drevet av noen initiativrike
karer. De reiste til byene med huder, skinn og pelsvarer som de byttet
i forekjellige tøyvarer, knapper, tråd og brodergarn, og de gikk fra hus
til hus og solgte disse varer. Noen av disse var det også som, da loven
av 1857 tillot å drive butikkhandel, straks begynte med dette.

Madam Thambs på Nes begynte på Brovollen med litt kolonial, men
hovedsakelig vin og brennevin. K. Hesla begynte i et lite kammers på
gården Hesla i Gol. Tosten Olsen Sorteberg var den første som begynte alminnelig butikkhandel i Ål. Han hadde tidligere ved siden av gårdsbruket drevet litt med omførselshandel. Så snart loven tillot det, innrettet han en pent rosemalt stue på gården Sorteberg til butikk. (Torstein Olsson Svarteberg 1827—1867 Foreldre: Ola Torsteinsson Svarteberg og Birgit Rasmusdtr. Opheim.Gm Birgit Embriksdtr. Espegard Svarteberg 1827—1907. Foreldre: Embrik Botolvsson Espegard og Borghild Olsdtr. Lappegard. Torstein og Birgit gifte seg i 1845. Torstein dreiv vinhandel og landhandel på Svarteberg i lag med Asle Bjella ei tid. Det var ikkje særleg velykka. Då buet vart oppgjort åtte han ikkje nåla i veggen.Torstein døydde i stor gjeld 40 år gamal. Det vart halde eksekusjon hjå Birgit neste år. Ho berga garden, og selde til svigersonen i 1871. Sonen Embrik vart handelsmann på Sundre).

Nils K. Gudmundsrud og Erik H. Noss begynte noen år etter i Gudmundsrud. (Eirik Hallgrimsson Evjen Noss 1813—1891. I unge år kjøpte Eirik Hallgrimsson ein skogrem i Ridalen til uthogst. Det vart starten på ein omfattande skoghandel. Eirik og broren Hallgrim dreiv stort med skoghandel i heile dalen. Då 
dei delte hopehavet sitt, fekk Eirik “det som var ovafor Heslabrua”. Eirik Hallgrimsson dreiv krambuhandel i Gudmundsrud saman med Nils N. Gudmundsrud ei tid).

Halgrim Skjervheim begynte vinhandel i et kammers på Skjervheim hvor det av og til skulde gått nokså lystig for seg. Tosten Sorteberg og Asle Kortgård begynte også snart landhandleri med vinhandel i et lite firkantet hus på Sundre. (Asle Olsson Bjella Kortgarden 1830—1919
Foreldre: Ola Olsson Ulshagen Bjella og Mari Olsdtr. ØvreLå.
Gm Anne Tolleivsdtr. Dengerud Kortgarden 1843—1895
Asle dreiv krambu i ei stugu på Kortgarden ei tid. Det nordre
huset på garden vart brukt som pakkbu, det søre som bustad og krambu.Men krambua bar seg ikkje økonomisk, så i 1871 melde Asle buet konkurs. Det vart
handelsbetjenten Petter Syversson som møtte på tinget. (Asle var sengeliggjande under buhandsaminga.) Varelageret vart taksert til 547 spd, husdyr fire kyr, 15 geiter, seks sauer, hest og gris. Gjeld 410 spd.Etter desse tala å dømme var nok stoda ikkje trykkjande, men Asle såg truleg at innteninga ikkje var god nok til å halde fram med krambu-drifta).

Vareforbruket var lite i den tid. Varene måtte kjøres helt fra
Christiania (Oslo), men helst fra Branes (Drammen). To til fire heste-
lass om året var varer nok. De måtte selv reise til byene for å gjøre
innkjøp. De tok da med smør, kjøtt og ost som byttemiddel.
Varetransporten var tungvint i den tiden. Det var gamle bakkete
veier, så lassene var ikke tunge. 100 bismerpund (600 kg.) på hvert
lass var det meste som på noen måte kunde kjøres, og det måtte legges
av og kjøres i flere vendinger opp bakkene. Over Ringnesåsen som
var den bratteste veien, kunde det ikke kjøres over 30 bismerpund
(ea. 200 kg.).

1 1870 kom en ganske revolusjonerende forandring, idet Drammens-banen da ble åpnet opp til Krøderen. Og samtidig kom det en liten dampbåt som i sommertiden fraktet varer opp og nedover Krøderfjorden. Vareforbruket steg da på kort tid ganske betraktelig. Det var ikke lang tid for lasskjørerne for i lange rekker opp og ned etter dalen. Endel hadde lasskjøringen som fast leveveg, og andre kjørte for å ha en liten biinntekt. De kjørte en tur til Gulsvik hver vår etter våronna og gjerne en tur til Krøderen om vinteren. Man var da kommet så langt at man kjøpte mel i sekkevis, og dermed ble da konkurransen åpnet mellom kjøpmennene i hele dalen. Da bøndene kjørte nedover,
var de innom og spurte pris på salt, mel, kaffe, sukker og lerret m. m.
Der de hadde fått oppgitt den billigste pris var de innom og handlet på tilbaketuren.

Da jeg som 14 års gutt kjørte det første lass fra Gulsvik, var be-
talingen kr. 2,40 pr. 100 kg. til Ål, kr. 1,80 til Gol og kr. 0,80 til Nes.
For varer som sendtes nedover var betalingen noe mindre. Som retur
fikk ofte lasskjørerne tomme parafinfat kr. 0,50 pr. stk., og 3 stk. på vogna var det meste som kunde plaseres. Men da måtte det arbeides
meget med å få på høy til hesten og niste. Fra Ål bruktes som regel 5 dager på en tur til Gulsvik og 8 dager på en tur til Krøderen. Fra Gol 3 a 4 dager på en tur til Gulsvik
og 6 dager på en tur til Krøderen. Og fra Nes 2 1/2 dag til Gulsvik
og 4 a 5 dager til Krøderen. Veiene ble utbedret og lassene begynte å stige helt opp til 1000 kg.

Lasskjørerne var nøysomme folk som levet på niste og kaffe. En kopp
sterk kaffe med sukker til (koppen tok ca. 1 1/2 liter) kostet bare kr. O, 10. Men det ble også konkurranse blant kaffekjerringene. Prisen ble satt ned til kr. 0,07 for porsjonen, og da fikk de som klarte så meget fyllt
koppen 2 ganger. Nattelosjiet kostet 5 eller 7 øre, kanskje noe avhengig
av hvor mange små sengekamerater det var. På sommertiden var det
endel som foretrakk å ligge ute om natten, og bele kontantutlegget
på turen var du kr. 1,50.

Fra 1890 og framover til 100-års skiftet var det forboldsvis trange
tider, og vareforbruket var således lite. Til eksempel kan nevnes :
Det ble ofte kjøpt ½ kg. hvetemel, ¼ kg. farin og ½ kg. kandis, for
5 øre hornsalt, for 5 øre pepper og en flaske parafin, men gjerne
10—12 kg. kaffe!

Da bygningen av Bergensbanen var besluttet, var mange bekymret
for hvordan de faste lasskjørerne skulde klare seg. Det ble ofte sagt
at de kommer vel på fattigkassa.
Det var helt til for ca. 10 tilbake skikk å gi attpå når folk handlet. Dette bestod som regel i litt sukkertøy, men i årets løp ble
det for kjøpmannen et ikke ubetydelig beløp.

Så var det julegaver. Straks før jul var det folk som handlet på
flere steder for å få anledning til å be om julegaver. En juleaftens
morgen kom en jente inn i butikken og handlet for 0,80. Da dette
var betalt sa hun: „No må jeg få en riktig pen julegave hos deg»
Vedkommende hadde neppe vært innenfor butikkens dør bele året.

Så hadde vi den ulykkelige pruttingen. Ved kalkulasjon av varer
måtte alltid tillegges et visst beløp som kunde slås av ved salg. Til
dem som ikke pruttet var det å si at varen kan selges for den og den
pris. Men til dem som pruttet ble ofte prisen helt vilkårlig. Det hendte
det kunde bli både over og under den virkelige pris. Dette nevnt fordi
Hallingdal Kjøpmannsforening arbeidet iberdig i mange år for å bli
dette uvesenet kvitt.

Ål, mai 1943.
Ola S. Hajem.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s