Helaftens spillefilm fra 1926 fra Ål i Hallingdal

av Olav Sataslåtten

I avisa Nationen 26. juni 1926 kan vi lese om noe så sjeldent som en filminnspilling oppe i Ål. Det er en helaftens spillefilm det er snakk om (stumfilm. Det interessante er at filmen bruker statister fra Hallingdal, og at den viser en scene med hallingdans. Som det fremgår av stillbildene fra innspillingen, er opptakene gjort både nede i dalen og oppe på snaufjellet.

lensmanden 2

Det er på det rene at flere av scenene er tatt opp på Sundre. Neste oppgave blir å finne ut om et eksemplar av filmen er bevart hos Nasjonalbiblioteket.

lensmanden 14.JPG

«Film og romantik i Hallingdal
Norsk film! Hvor ofte trekker man ikke en smule på smilebåndet ved dette begrep, ja endog tanken kan ofte være nok til at vi mistrøstig ifører os vårt sedvanlige norsk-begredelige åsyn. På dette som på så mange andre felter er vi så altfor villige til å innse vor egen litenhet.

lensmanden 1

Men enkelte brennende ildsjeler er det som tror på norsk films fremtid, om veien er både lang og tung. En av disse unge ubendige energier er Leif Sinding som fortiden er travelt opptatt med å innspille Ludvig Müllers komedie: «Den nye Lensmanden» oppe i Hallingdal.

lensmanden 4

 

Hovedrollene i dette stykke spilles av den sympatiske svenske filmskuespillerinde Anna-Brita Ryding, den norske Pariserskuespiller Håkon Hjelde som efter all sandsynlighet vil bli den fremtidige norske films charmør hvis det kan lykkes å beholde ham i Norge, samt av den begavede Martin Linge fra Det norske teatret.

lensmanden 13

[…]
Rent tilfeldigvis erfarte jeg forleden at svenske firmaer allerede hadde sluttet kontrakt om forannevnte stykke for Sverige og at også franske kinoeiere var meget interessert i å få den.

den nye lensmanden sensurert
Den sensurerte 2-minutters scenen.

Ved elskverdig imøtekommenhet fra ledernes side lykkedes det meg å få tillatelse til å følge kompaniet til Hallingdal hvor de største scener innspilles, og da jeg kunde tenke mig at «Nationen»s mange lesere kunne ha interesse av noen ord fra denne så forholdsvis nye arbeidsmark har jeg tillatt meg å sende bladet disse linjer.

lensmanden 12

[…]
Scenen er altså omkring Ål i Hallingdal. Fjeldnutene står blå og mystiske og trosser sig selv opp mot den uendelige sommerhimmel. Solen presser hardt på oppe i liene, men i hellingene mot nord er det fremdeles store sneklatter, det er vinterens siste etternølere, baktroppens forbitrede og håpløse kamp mot den skinnende prins Sol.

lensmanden 3.JPG

Nede i daldypet står liene gressgrønne og frodige i heten, ornamenterte rammer om fruktbare jordstykker som ligger og damper efter regnet.

lensmanden 11

Men lenge får mulden ikke være i fred, en ung mann kommer gående efter en kult av en hest som tungt og iherdig trekker plogen. Det er noe djervt og friskt over den unge mans ansikt, men noe vemodig og tungt i hans øyne som ikke riktig harmonerer med hans energi. Den er mer anstrengt end villig, det er som om han ikke riktig har gleden av jorden. Det er Martin Linge som bondegutten Ola. Men så er det heller ikke noe uforståelig i det ansikt som den unge følsomme skuespiller setter opp. Han har nettopp fortalt jenten sin, storkaksedatteren at nu drar han til Amerika, for penger må han ha skal han kunne drive det til noe. Linge har med det alvor som alltid har særpreget denne kunstner gått helt opp i sin oppgave. På Det norske teatret spilte han et annet ledd i nemlig tateren, som altså her spilles av Hjelde.

lensmanden 10

Stykket gir ikke egentlig nogen kamp mellom disse to om Ingrid, men er nærmest en kamp i henne selv om hvem hun skal velge. Den frie herlige taterprins som vekker all hennes romantiske lengsel eller den solide trofaste norske bondegutt. Linge arbeider iherdig med pløyingen, han skal ha sved over pannen i solsteken og han er av dem som vil ha alt ekte så han arbeider først en tid før dråpene triller ned over pannen på ham. Så endelig gjør fotograf Thorell, en siste innsiktning av kameraet, instruktør Sinding roper alt klart, gjentar sine veiledninger, kameraet surrer, Linge smatter på gampen og så velter plogfurene frem etter ham. En av de få scener som prøves og prøves kanskje ti ganger før den blir som instruksjonen vil ha den.

lensmanden 9

Selvfølgelig kan en slik innspilling som i sig selv er ikke så lite av en sjeldenhet oppe på landsbygden, gå upåaktet hen. Befolkningen kommer fra både nabogårder og fjernere steder for å se på innspillingen, ja endog helt fra Hol, fire og en halv mil borte kom der en dag en hel del ungdom for å se på at Hallingdalens skjønne sceneri blev smeltet inn i filmens handling. Og det skal sies at selskapet ikke kan klage over mangel på sympati og forståelse fra bøndenes side. Her en dag gjaldt det å få fatt i en mengde ekte statister. Der skulle opptas folkedanser av en leikarring i nasjonaldrakter, og ved forespørsel erklærte bygdens ungdom sig straks villige til å fungere som statister. Flere biler blev sendt for å sanke opp frivillige og fra nær og fjern kom de unge gutter og piker, ja de andre med for den saks skyld for å være med og filme. De fleste av dem hadde aldri sett et kamera før, med moro og iver svang de sig i sin herlige gammelnorske dans foran linsens skarpe øye.

lensmanden 8

Man kunde vel vanskelig funnet bedre bakgrunn for den romantiske film end disse skjønne scenerier her oppe i Hallingdal. Snefjeldene, Iiene, Hallingelven på bunden av dalen, og de prektige staute bondetyper vil tilsammen gjøre at filmen når den til høsten sendes ut som det ferdige produkt vil kunne være sikker på å vinde almen interesse. En særlig interesse vil muligens knytte sig til Håkon Hjeldes fremførelse av den ville stolte tatertype, som ikke er så lite av Peer Gynt. Eller kanskje både han og denne film vil være opptakten til levendegjørelsen av alle norske filmmenneskers drøm — Peer Gynt på film?

Erling Bergendahl». (endret til bokmål av Hallingminne).

lensmanden 7

Handlingen i filmen er som følger:

Den omreisende Franz Joseph kommer en dag til en liten fielldal. Han får der høre at man venter bygdens nye lensmann med det første og beslutter seg til å spille bøndene et godt puss. Han kler seg ut som den nye lensmannen og i den-nes egenskap narrer han bøndene opp i stry. Han forelsker seg i kaksen Knut Øvrebøs datter Ragnhild, men hun er alle-rede hemmelig forlovet med den fattige bondegutten Ola. Kaksen vil imidlertid ha henne gift med den rike storbonden Per Storflaten. Da Franz Joseph forstår hvorledes saken ligger an, sørger han for at Ragnhild får den hun er glad i. Han avslører seg selv for bygdas folk og leverer tilbake alle gullur, bankbøker og hva han ellers har fraranet bøndene, og med steiner susende om ørene blir han som takk jaget ut av bygda.

lensmanden 6.JPG

Rolleinnehaverne:
Haakon Hjelde … Franz Joseph, en omreisende
Anna-Brita Ryding … Ragnhild
Ulf Selmer … Knut Øverbø, en storkakse
Einar Rose … Per Storflaten
Martin Linge … Ola, en husmannsgutt
Ragnvald Wingar … Jens Brødlaus, en småbruker
Marie Hedemark … Hans kone
Mally Haaland Signe, deres datter
Ranveig Aasgaard … Marit, tjenestejente
Ellen Astrup En hulder
Helga Rydland En fantekjerring
Robert Sperati Haugkallen
Ellen Sinding Danser
Maina Claes Danser

lensmanden 5

Filmen hadde premiere 26. september 1926, og fikk strålende mottakelse. 

Reklamer

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s