De 70 hallingene som gikk på Voss folkehøgskule i årene 1899 til 1915

Av Olav Sataslåtten d.y.

I perioden 1899 til 1915 gikk 70 hallinger på Voss folkehøgskole. Før Bergensbanen ble åpnet for ferdsel fra Hallingdal i retning Bergen i juni 1908 var det ingen enkel affære å komme seg til å fra hallingdalsbygdene til Voss. Det lå derfor ingen automatikk i at ungdom fra dalen skulle bli elever ved denne folkehøgskolen i disse årene frem til 1908.

Frem til 1907 var det kun holinger og ålinger som gikk på Voss folkehøgskole, og hallingene var kun atten i antall i denne perioden. Karakteristisk for nær sagt samtlige av dem var at de hadde foreldre som deltok i ungdomslagene i Hol og Ål. Folkehøgskolen ble tidlig etter sin grunnlegging i 1895 kjent som et sentrum for målrørsla og norskdomen, og det er dermed enkelt å spore et bindeledd mellom den kulturelle plattformen skolen hadde, og ungdommens ønske om å gå denne folkehøgskolen. Samtidig er det interessant å merke seg at svært mange av de hallingene som gikk på Voss folkehøgskole skulle komme til å bli noen av de mest sentrale innenfor styre og stell i Hol og Ål i årene fram til andre verdenskrig. Kanskje kan vi si at de ville blitt det uansett, eller så kan vi ta utgangspunkt i en antagelse om at de fikk med seg noe fra denne folkehøgskolen som skulle bli utslagsgivende for deres vilje og evne til å engasjere seg i nettopp styre, stell og lagsarbeid.

Aslak T. Helleve skriver om folkehøgskolens grunnlegger, Lars Eskeland: «Voss folkehøgskole ble grunnlagt i 1895 av Lars Eskeland. 1892 vart Eskeland tilsett som lærar ved seminaret på Elverum og arbeidde der til han 1895 braut opp frå ei trygg stilling i lærarskulen og skipa Voss Folkehøgskule, saman med Olaus Alvestad. Dei dreiv skulen saman fram til 1898, sidan var Lars Eskeland styrar åleine. 1902 kjøpte han garden Seim nær Vossevangen og bygde ut skulen der. Han arbeidde opp skulen til å bli ein av dei fremste i landet, med elevar også frå dei andre nordiske landa. På det meste hadde skulen over 180 elevar for året. I ei utgreiing om Voss Folkehøgskule (1914) skreiv han at målet med skulen var å “gjeva turvande kunnskap og oppøving” og “vekkja og nøra eit kristelegt og heimlegt liv”, og dette programmet arbeidde han etter. Lars Eskeland var ein uvanleg dugande lærar. Framom alt hugsar elevane hans timane der han heldt foredrag om religiøse, etiske og historiske emne, og timane i norsk språk og litteratur. Eskeland hadde særskilde evner som norsklærar, og fleire av elevane hans vart seinare kjende forfattarar: Olav Sletto, Sjur Bygd, Tore Ørjasæter, Ragnvald Vaage og Tarjei Vesaas”.

voss 1899 - 1900
Elever ved Voss folkehøgskole 1899-1900. Ola Perstølen trolig i bakerste rad.

Forut for ungdomslagene lå sangen og sanglagene som kulturelle bærebjelker i dalen, og de skulle komme til å danne grunnlaget for det senere ungdomsarbeidet i dalen. I Hol hadde de tidlig songlag, med kyrkjesongar Arnesen. I Uppheim i Torpo hadde Reinton songlag da han var lærer der, og han hadde det i Hemsedal fra 1875 og fremover. Reinton holdt møter med «sang og oplæsning,» , skriver Hans Flaten i Hemsedal 1814-1914. I Gol skipa H. A. Berg songlag da han i 188O-årene kom dit som kyrkjesongar. Flå og Nes synes ikke å ha hatt tilsvarende songlag.

bekkestad
Erling Bekkestad. Ål bygdearkiv

Spiren til ungdomsarbeid her i dalen tok utgangspunkt i sammenkomster som Erling Bekkestad og Sigurd Reinton den eldre startet opp i Breie- og Stranda-grendi i Ål. Omtrent samtidig drev H.L. Strand et songlag der. Der var nordover til Perstølen og sørover til Tune. Per Perstølen var aktiv i disse sammenkomstene og i dette songlaget.

ungdomsstemne persølen nestegard
Ungdomsstevne Gol, ukjent årstall. Nr 2 f.v. andre rad: kyrkjesongar Berg, nr 4 Svein Nestegard, nr 9 Ola Perstølen. Bilde: Gol bygdearkiv

Spør vi oss om hva som var det bakenforliggende motivet for at Per Olsson Sundbreihaugen Perstølen (1847-1923) og Margit Tolleivsdatter Bekkestad Perstølen (1853-1941) valgte å sende sønnen sin Ola som den første hallingen til Voss folkehøgskole i 1899, vil svaret trolig være at Ola Perstølen, da i en alder av 22 år, la grunnlaget for dette selv, men han hadde fått god ballast med seg hjemmefra. I 1898 slo ungdomslagene i Ål seg sammen til felleslaget Ålingen, med fellesbladet Fjellmann. Ola Perstølen var nestformann i dette laget, som blant annet jobbet for boksamlingssaken.

sigurd reinton
Sigurd Reinton. Hol bygdearkiv.

Den 11. Og 12. Juni 1899 inviterte Ålingen til det første ungdomslagsstemnet for hele Hallingdal, og Ola Perstølen innledet ordskiftet, med visjon om en større og mer samkjørt samskipnad. Det var derfor en ung mann med klare tanker om målsak og lagsarbeid som søkte seg til Voss samme året, og vi må anta at han fikk med seg like mye ballast fra norsklærer Eskeland der på Voss, som dikteren Ola Sletto senere ga uttrykk for at han gjorde. Ola Perstølen ble senere ordfører i Ål.

I 1901 skulle Haakon Sata Nubgarden fra Torpo og Svein Nestegard fra Hol følge i Ola Perstølens fotspor. Haakon var født i 1884. I følge Ål bygdebok skal han ha møtt sin fremtidige ektefelle Dortea Sandvik Sando (1886-1969) fra Bruvik der på Voss folkehøgskole. Haakon var butikkbetjent i sin fars landhandel i Nubgarden på Torpo før han ble kontorist hos grosserer Dobloug i Kristiania i 1910. Han overtok Nubgarden og landhandelen i 1925.

Svein Nestegard fra Hol ble straks med i i Holets ungdomslag straks dette ble etablert i 1895, og viste fra første stund stor interesse. I 1900 dro han til Voss folkehøgskule. Siden kom han som krambusvenn til Torpo, og ble der en av lederne i ungdomslag, avholds- og mållag. Syv år senere kom han tilbake til Hol som handelsstyrer og bonde. Der var han formann i ungdomslaget i seks år, og avholdslaget styrte han i heile atten år. Som formann i Hol mållag var han av de som i 1923 tok initiativ til å få Buskerud fylkesmållag skipet. Der vart han første formannen. Like etter ble han valgt inn i styret for Noregs mållag. I Hol Hadde han en mengde kommunale og andre offentlige verv. Han var blant annet medlem av heradsstyre og formannskap.

Dikteren og forfatteren Olav Sletto fra Hol var elev ved Voss folkehøgskole i 1902-1903, og han har med sitt forfatterskap gitt oss en stor rikdom. Som ung gutt var han en av de førende i Holets ungdomslag, og var formann et år. Han skrev mye i det handskrivne bladet, ”Holingen” og var en tid fast styrer av dette. Etter han var ferdig på lærerskolen var han en kort tid lærer i Hol, og en vinter i Vats. På begge stedene var han med i ungdomslaget og holdt også kveldsskole med opplæring i nynorsk. Han har senere gitt uttrykk for at Lars Eskeland hadde en svært stor betydning for ham.

sletto hardingfele
Olav Sletto med hardingfele og Olav Reinton på langeleik,
Voss folkehøgskule 1902-1903

En annen holing, Olav Reinton, var også elev ved Voss folkehøgskole samme året. Olav Reinton var sammen med Sletto styrer for bladet ”Holingen”, det felles bladet for ungdomslagene i Hol. Olav Reinton begynte tidlig som fotograf, og utviklet det til et høyt nivå, for å bruke Kåre Olav Solhjells beskrivelse av denne betydelige kulturpersonligheten. Han skulle bli en av de viktigste fotografene i Hallingdal, før han ble revet bort så altfor tidlig.

Tor Ellingson Bekkestad (1886-1962) var sønn av bygdehøvdingen Erling Bekkestad og Kari Sindrol Bekkestad. Tor Bekkestad hadde egenhendig reist lagarbeidet i Ål allerede fra dets spede begynnelse i 1870-årene. Sønnen Tor ble elev ved folkehøgskolen i 1903-1904, sammen med den yngre broren til Ola Perstølen, Torleiv Perstølen (1880-1950). Torleiv Perstølen skulle i likhet med sin bror bli skredder, men han ledet også hallingbolken av Dølaminne en tid, i tillegg til at han skrev artikler om folkemusikk.  I tillegg til disse var følgende tre holinger elever ved følkehøgskolen i perioden 1903-1904: Ola J Tragethon, som skulle komme til å lede ungdomslag fra rundt 1906, Lars O Gjeilo, som skrev i lagsbladet Ustedølen frå 1904 og ble redaktør for bladet til Ustedalens ungdomslag, Gangerolf, fra 1906, og til slutt Kjetil O Gullstein fra Hol, som skulle bli svært aktiv og sentral i ungdomslaget Samhald.

samhaldSamhald ungdomslag.  Øverst fra venstre: Lars Brusletto, Kjetil Gullstein, 0. T. Jeilo, Knut Fossgaard. I midten: Paal Haugen, Lars Geilo. Nederst: Olav Isungset, Olav Brusletto.

I perioden 1904-1905 var Arnfinn Breie fra Ål elev ved skolen. Han skulle markere seg som premiedanser i unge år, var aktivt med i ungdomslag og ble etter hvert også ordfører i Ål. Samme året gikk også Haakon O Nubgard fra Torpo og Olav P Perstølen på skolen.

breie færøyene
Arnfinn Breie nr 7 f.v. bakre rad i Bergen 1911, i forestillingen de brukte på turen til Færøyene samme år. Ål bygdearkiv.

I 1905-1906 gikk Ola O Slettemoen, Hermund Foss og Margit O Fosshaug fra Hol på folkehøgskolen. Dette samme gjorde Svein Nestegards fremtidige ektefelle Gudrun Reinthon, som var aktivt med i ungdomslaget. Kåre Olav Solhjell skriver følgende om Gudrun Reintons opphold ved Voss folkehøgskole: «I oktober 1905 reiste Gudrun til folkehøgskolen på Voss. Det var ei strid reise på fleire dagar til fots over Hemsedalsfjellet. Det var helst gutar som reiste til Voss, men gamleklokkaren sende også eldstejenta si. Ola Perstølen frå Al var den første frå Hallingdal. Han reiste i 1899. Svein Nestegard var den første frå Hol, to år seinare. I alt gekk det 63 hallingar på Voss folkehøgskole i åra mellom 1899 og 1915. Av dei var 26 frå HoI. Den 8. november 1905 fekk Gudrun høyre Fridtjof Nansen tale på Vossevangen, og den 22. november skipa skolen til fest. For den dagen kom kongen til landet. «Ja, det vart no konge med, då», skreiv Gudrun i dagboka. Like før jul fekk ho dommen i norsk stil. Ho hadde så altfor mange rettskrivingsfeil. «Eg har ikkje lært nynorsk før, eg». Men det er tydleg at dagboka får ei sikrare språkføring etter året på Voss».

Perioden 1906-1908 ser en merkbar økning i antall elever fra Hallingdal, hvor også tre golinger, Andreas S Viljugrein, Andreas A Viljugrein og Olav T Ødegaard var med. Helt fra Hemsedal deltok også Vilhelm O Anderdal. Holingene var representert ved Jorunn T Sundre, Lars Slettemoen, bilde, Lars O Isungset, Olav S Uren, bilde og Torleiv S Reinthon. Lærar O. Isungset skipa Lien ungdomslag 1895. Lars O Isungset fikk i gang lagsarbeidet i Lien ungdomslag igjen i 1908. Fra Ål gikk Olav Sandelien på høgskolen.

Videre er elevene fra Hallingdal i perioden 1908 til 1915 som følger:

1908-1909
Olav O Isungset, Hol
Eirik T Lappegard, Ål
Kjetil O Graff, Gol
Asle E Roteigen, Gol
Tor E Øynebraathen, Gol
Svein S Brekke, Gol
Hallvard Johs. Bakken, Gol
Ola N Moen, Torpo
Ola J Dokk d.y., Hemsedal
Eirik E Finset, Hemsedal

1909-1910
Olav Brusletto, Hol aktiv i ungdomslaga
Hans Nestegard, Hol
Olav Kvammen, Hol
Guri Hove, Ål
Aslak Kinneberg, Gol
Tor E Øynebraathen, Gol

1911-1912
Vilhelm Grøndalen, Hemsedal
Margit Kyrkjebøen, Hemsedal
Ann J Grøthe, Hemsedal
Ola A Finsæt, Hemsedal
Svein Leikvoll, Torpo
Torgeir Larsgard, Hol
Hans R Brusletto, Hol
Olav Dypsjord, Hol
Paal Haugen Hol
Asbjørn Tufte, Hol
Jenny Sletto, Hol
Kari Tragethon, Hol
Aslak Kinneberg, Gol
Paal Halsteingard, Gol
Erling A Mehus, Hol
Torleiv O Nestegard, Hol
Lars Brusletto, Hol

1912-1913
Sigurd T Tragethon, Hol
Jens Børtnes
Nils E Ro
Embrik Haug, Ål
Anna Hole, Ål
1913-1914
Kristi Perstølen, Ål

1914-1915
Aagot Sindresen, Ål
Haakon H Tveito, Ål
Knut Moen, Ål
Vilhelm O Isungset, Hol

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s