«Båtbyggere i tre generasjoner Et besøk hos Knut og Ola Øyno i Aal». Fremtiden 11. september 1943

Å bygge en robåt er det mange som kan klare. Men, kreves det at det skal være en god robåt blir det straks vanskeligere å finne den kvalifiserte mann. De vokser ikke på trær og det er svært få som driver dette håndverk som yrke. Oppe i Hallingdal vil man snart oppdage at det ikke er noen mangel på gode båter. Båter med pene linjer, lettrodde — og samtidig solide. Båter med dette kvalitetsstempel kan en finne langs etter elva — og inne på fjell og vidde de utallige vann som kranser dalen. Jeg vet ikke om det er slått noe firmastempel på robåtene, men en som har litt for-stand på den slags vil allikevel hurtig kunne si at dette er en båt fra Øyno i Aal.

Jeg hadde hørt snakk om båtbygger Øyno i Aal — da jeg var på de kantene tok jeg meg en tur bort på garden hvor han bor. Garden har en idyllisk beliggenhet på vestsida av Hallingdalselva, akkurat der hvor Strandefjorden vider seg ut og favner åser og bygd i sitt speilbilde. Et båtbyggeri er satt opp like ned ved fjorden. Utenfor står et par-tre nye båter, ferdige til å settes på vannet, og nede ved stranda ligger smekre og nyslåtte robåter på rekke og rad. Firmaet behøver for så vidt intet i reklameskilt.
No hadde jeg bare hørt snakk om Ola Øyno — og det skulde etter forholdene være en ganske ung mann. Da jeg kommer inn blir jeg imidlertid møtt av en eldre kar. Gammel, men kjekk — og som fikk arbeidet unna seg med liv og lyst. Det er Knut Øyno, far hans Ola — og han får snart fortalt meg at dette med bygge båter var ikke noe han Ola hadde tatt til med. Det var far hans Knut, han Asle, som for mange Herrens år siden begynte dette håndverket. Senere har håndverket gått i arv i familien, slik at det no er tredje generasjon som driver yrket.
— Det er nok å gjøre, spør jeg Knut Øyno, som no går i 77 sitt år, men like fullt går i daglig arbeid.
— Ja no har vi hatt nok gjøre i lange tider, forteller han, men no begynner det bli vanskelig å få de materialer som skal til. Er således stopp med nagler, og det er ikke av det gode i vårt yrke. Trematerialer har vi fått det vi har hatt behov for hittil.
— Hvor stor kan årsproduksjonen være?
— I fjor var vi oppe i godt og vel 100 båter. Det blir ganske mye — og det vanlige i tida før krigen var en 30—40 båter. Men i de siste åra har etterspørselen øket kolossalt.
— Hvor lang tid tar det no lå age en båt ferdig?
— Når en arbeider trutt, og hele tida må en regne med 3 dager.
— Og hvor mye koster så en ferdig båt?
— Det er 130 kroner. Men vi lager båtene no etter en enklere metode enn den som ble brukt i mine unge dager. Ikke så å forstå at båtene no er noe dårligere, men vi har gått over til nye arbeidsmetoder.
— Tjære og bek er det vel også vanskelig med?
— Ja, det skal være sikkert. Hittil har vi fått en del bek, men no ebber det også ut med dette. Men dette er noe som kjøperne ofte klarer å sette båten inn med. Skal en få en båt til å holde seg godt mot tidens tann, så gjelder det å passe den godt. Ikke for det. hvis det var en båt som var i stadig bruk, og som stadig lå i vann, skulde den kunne holde seg bra allikevel. Når vi setter båten på
vannet er den nemlig helt tett. Det er når den blir dratt på land — og ellers blir liggende ute av bruk — at den tar til å bli gissen.
— Hvor lenge kan no en godt passet båt være i bruk?
— Jeg vet om at vi har båter inne på fjella som er både 30 og 40 år gamle.
Men det er båter som er holdt bra og passet godt med tjære og bek.
— Og hvor går så båtene deres?
— Å det er vidt omkring. Langs etter hele Hallingdal har vi no i atskillige år levert båter — likeså til hytteeiere inne på fjella. I den siste tid har vi også levert mange båter til Drammensdistriktet.
—Det er et trivelig arbeid?
— Ja, vi liker det godt. Det blir ikke ensformig — og du veit det er ei egen hygge med det som en skaper med sine egne hender på denne måten!
Etter dette tok praten andre veger — men jeg forlot gamle Knut med inntrykket av å ha snakket med en arbeidets hedeskar. En mann som kan sitt håndverk. Et håndverk han har lært sin sønn opp i — og som gammel slektstradisjon har festet sitt eget kvalitetsstempel på
—mod.

Transkripsjon og opphavsrett til denne: Olav Sataslåtten d.y.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s