Aal Præstegjeld Læse og Sogneselskab stiftet 1836

Av Olav Sataslåtten d.y.

Det først biblioteket i Ål ble etablert i 1836. Det var riktignok et «lukket» bibliotek forbeholdt medlemmene i Aal Præstegjeld Læse og Sogneselskab, men det er like fullt et bibliotek. Denne artikkelen tar utgangspunkt i Nils Noss sin artikkel «Aal Præstegjelds læse og sogneselskab i Dølaminne 1987. Noss gir ingen opplysninger om hvor han har funnet kildematerialet, men det er åpenbart at han har tilgang på det, og skrevet av fra det som tilsynelatende må være arkivet etter selskapet.

Det var Selskapet for Norges Vel som satte i gang arbeidet med å få dannet sokneselskap utover i bygdene. Selskabet for Norges Vel ble opprettet den 29. desember 1809 etter initiativ fra blant andre biskop Frederik Julius Bech, Jacob Rosted, assessor Peter Collett, Ludvig Stoud Platou, Martin Richard Flor og grev Herman Wedel-Jarlsberg. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer. Grev Wedel-Jarlsberg så snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten Danmark-Norge. Alt i 1810 tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk universitet i Christiania. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong Frederik 6. personlig. Kongen ga til slutt etter, og Universitetet i Oslo ble stiftet i 1811. Senere brukte Henrik Wergeland selskapet som kanal for sine framstøt til folkeopplysningens fremme. Det Kongelige Selskap for Norges Vel står bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv.

I 1810 oppretter Norges første bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter. Norges Vel er patentkontor til staten tar over i 1886. Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, hadde Norges Vel nådd mange av sine mål. Selskapet ble derfor omorganisert noen år senere med større vekt på landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling. Flere landbruksskoler etableres, og i 1848 starter forløperen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det vart først etablert amtslag, i forhold til Hallingdal var det Buskerud Amts Landhusholdningsselskab dalen tilhørte. I 1834 ble det sendt ut et opprop til medlemmene om å etablere lag i prestegjeldene. I Ål var det tre stykker som var medlemmer i Selskapet for Norges Vel: lensmann Morten Wiggers, korporal Lars Andressen Hoff og Ola Olsen Strand Stave.

Den 3.12. 1834 sendte styret for Buskerud A.L. et skriv til disse tre med oppfordring om å opprette et lese og sokneselskap for Åls prestegjeld. Den 28.1. 1835 sendte disse ut en «innbydelse» der de redegjør for oppgavene til et slikt selskap, og ber folk om å tegne medlemskap. Det er oppbevart to slike innbydelser, som er skrevne av Ola Stave og datert Stave 28. jan., og en som er skrevet av Lars Hoff og er underskrevet Hoff den 28. jan. Alle har samme ordlyd, og de to fra Stave har alle tre skrevet under på. For den fra Hoff har Ola Stave og Lars Hoff skrevet under. Det ser ut til at disse to har skrevet en del slike og sendt rundt i bygda.

Den 7. juni 1835 er det kalt sammen til første møte. Det møtte 16 stykker. Det hadde nok tegnet seg flere medlemmer, men de hadde ikke anledning til å møte. De ble derfor enige om å vente med konstitueringen av laget til i oktober, for da skulle medlemmene ha kommet hjem fra stølene og hadde bedre anledning til å møte. Den 24. oktober ble det holdt nytt møte på søre Stave. Der holdt først Morten Wiggers en tale. Det ser ikke ut til at det møtte mer enn 16 stykker da heller.

Det har nok på dette møtet blitt fastsatt en foreløpig kontingent, og Ola Olsen Stave ble enstemmig valgt til kasserer og bibliotekar. Det ble bestemt at det skulle abonneres på Morgenbladet og Statsborgeren, noe Ola Stave skulle sørge for. Disse avisene skulle gå på omgang mellom medlemmene. De ble lovet noen bøker fra Selskapet for Norges Vel, og de ønsker at de derifra også kan få bladet «Budstikken». Medlemmene ble bedt om å betale inn kontingenten innen november måneds utgang for at Ola Stave skulle kunne betale avisene. Selskapets styrere og kasserer ble bedt om i størst mulig grad sende slikt som skulle sirkulere mellom medlemmene med bud for å spare kostbar postporto. Det ble ikke foretatt noe valg på dette møtet. De tre som hadde stått i spissen for selskapet, ble bedt om å fortsette fram til neste møte. Det ble bestemt at det hvert år skulle være et møte den 6. januar, og dette skulle nok fungere som et slags årsmøte. Skulle det koma noen bøker fra amtet før neste møte, skulle disse forbli hjå bibliotekaren til regler for sirkulering kunne bli vedtatt.

Den 6. januar 1836 ble det igjen avholdt møte på Stave. Det er nå skrevet inn 14 nye medlemmer, så i alt møtte det 28 stykker til dette møtet. Det ble nå gjennomført valg på første og andre formann. Som første formann ble kaptein Selmer valgt med 15 stemmer, og til andre formann ble «forrettende kirkesanger» Nils Knudsen Gudmundsrud valgt.

Det ble deretter valgt en komité på 6 medlemmer som skulle fremsette utkast til lover for selskapet: Korporal Lars Andressen Hoff, Ola Olsen Stave, Tollef Nilsen Oppsata, Tollef Helling, Nils Knudsen Gudmundsrud og lensmann Pleym. De hadde fått tak i lovene for Lier Sogneselskab som de skulle bruke som mønster og tilpasse forholdene i Ål. Seinere viser det seg at lensmann Pleym også hadde fått tak i lovene for Ringerike Sogneselskab. Av disse utarbeidet de et framlegg til lover. Møtet vedtok også at kontingenten skulle være 60 skilling pr år, med andre ord en halv spesidaler. Det ble i tillegg vedtatt at tingstedet Sundre (altså Tingstugu) skulle være møtestedet for selskapet i framtiden. Betaling for lys, varme og rengjøring skulle betales av selskapets kasse.

Det ble pålagt selskapets formenn å anskaffe «4 protokoller av fornøden størrelse på selskabets bekostning». Den ene til «extract-protokoll, en til forhandlingsprotokoll, en til korrespondanseprotokoll og en til regnskapsprotokoll. For å kunne håndtere utgiftene til protokoller, aviser og annet til selskapets administrasjon, ble medlemmene enige om å betale inn dette års kontingent til kassa innen den månedens utgang.

27. februar 1836 sender Selmer og Nils Gudmundsrud et skriv til Buskerud A.L. med beskjed om at selskapet er stiftet. De ber om å få en sending med bøker fra Selskapet for Norges Vel av den type det deler ut til almuebibliotek, «om mulig med nærværende bud, da distriktets avstand fra Drammen gjør det såre vanskelig, ja måske umulig før neste vinter at få sikker leilighet til avsendelsen».

Et brev fra sekretæren i Buskerud A.L. fra 31. mars 1836 forteller at selskapet har fått tildelt en pakke bøker fra direksjonen i det Kongelige Selskap for Norges Vel. Da vinterføret til dels er forbi, hadde han ingen leilighet til å få sendt pakken, men hvis Selmer visste om noen som skulle til byen, så kunne de få den med.

Det finns to brev fra Casper Hansen til selskapet. I det første, som er datert Ulshagen den 17. aug. 1836, melder han seg inn som medlem. I det andre, datert 18. okt. 1836, ber han om at lovforslaget fra komitéen måtte sirkulere rundt mellom medlemmene, slik at de fikk gjort seg kjent med forslaget før møtet. Han spør også i dette brevet hvordan det er med bøkene som skulle sirkulere mellom medlemmene. Han hadde på det daværende tidspunkt vært medlem i 2 måneder, og ennå ikke fått noen bok.

Den 28. februar 1837 innkaller kaptein Selmer til nytt møte på Tingstugu den 12. mars, og i dette møte ble lovene vedtatt. Det står at framlegget ble vedtatt med små endringer. Fra dette tidspunkt finnes det ikke lenger referat, for nå skrives det direkte i protokollene. Det er derfor bare en del innkomne skriv som er blant de papirene som er fremlegges.

Den 9. juni 1837 har Tollef Helling, som skal til byen, fullmakt til å bestille årgangene 1836 og —37 av «Skillingsmagasinet» for 3 spesidaler. Hvis de har flere eldre årganger kan han kjøpe dem også: «Disse bedes leveret til overbringeren».

I 1837 hadde selskapet 40 medlemmer. I årsmeldingen til selskapets møte jan.—febr. 1838 står det at to medlemmer er flyttet ut av distriktet, og at bibliotekaren Ola Olsen Stave er død (han ble bare 35 år gammel). Det har meldt seg 3 nye medlemmer, slik at tallet for 1838 også var 40. Kontingenten er redusert fra 60 til 24 skilling, men likevel er det vanskelig å få den inndrevet. I en innkalling til møte den 15. juli 1838 klages det over at mange av medlemmene ikke har betalt kontingenten,
Noen står til rest med kontingenten for 2 år.

Hvor lenge dette selskapet var i virksomhet er det vanskelig å fastslå. Det siste dokumentet som er lagt fram er en medlemsliste som Nils Knudsen Gudmundsrud har skrevet den 31.12. 1842. Det ser ut til å ha vært 53 medlemmer som har vært innom selskapet i kortere eller lengre tidsrom, med 43 som det høyeste medlemstallet. Dette selskapet var det første laget som drev en form for bibliotekvirksomhet i Ål, på garden søre Stave, selv om dette var forbeholdt medlemmer. Det var mulkt for å låne ut bøker til andre. De skulle i tillegg drive en form for bankvirksomhet. Om det var kun den kontingenten som kom inn som var bankkapitalen, so var det vel ikke mye å låne ut. Hvor omfattende denne virksomheten har vært er det vanskelig å fastslå.

LOVE
for Aals Præstegjelds Læse og Sogneselskab
1ste Kapitel. Om Selskabets Formaal.
Selskabets formaal er i forbindelse med Det Kongelige Selskab for Norges Vel og med spesielt hensyn til Aals Præstegjeld:
1.at opmuntre og virke til en hensiktsmessig Landvæsens Drift, ved Indstillinger at få mangler afhjulpne og Forbedringer tilveiebragte i Præstegjeldets Kommuneannliggender.
2. Jorddyrking og Fædrift.
3. at opvække Virksomhed og Husflid.
4. at opmuntre Tjenestefolk og Husmænd til tro og stadig tjeneste.
5. at virke i moralsk og sædelig henseende til Præstegjeidets vel.

2dre Kapitel. Om Selskabets Medlemmer.
Enhver som melder sig at ville indtræde i Selskabet, optages som Medlem, imod at han ved Indtrædelsen underskriver det i Selskabets Arkive beroende Original-Eksemplar af disse love hvorved han antages at have forbundet sig til med muligste Iver og Virksomhed at fremme Selskabets Formaal og med Nøiagtighed at udføre de af Selskabets Forretninger der maatte vorde ham paalagte, samt at aflegge en aarlig Kontingent minst 24 Sk., for hvilke dog de Medlemmer kunne fritages som tillige ere Medlemmer af Selskabet for Norges Vel, det bemærkes at ingen optages som Medlem af Selskabet der have udstaaet vanærende Straf.

§ 3
Hver af Selskabets Medlemmer er berettiget til:
a/ paa forlangende at erholde af Selskabets Formænd, især ved møderne, Oplysninger som maatte ønskes vedkommende Selskabets Wirksomhed og Pængevæsen.
b/ at foreslaae ved Møderne munteligt eller skrifteligt men ellers til hver tid skrifteligt, hvad han anser for nyttigt til at fremme Selskabets Formaal.
c/ at Anbefaling fortrinligen tages i Betænkning ved Ansøgning om Pengelaan, som matte attraaes for at kunne oprydde udyrket Mark, eller for at kunne istandbringe en eller anden gavnlig Indretning. Ansøgning om Laan indgives ved Møderne.

§4
Hver af Selskabets Medlemmer er forpligtet til:
a/ ved Raad og Virksomhed at fremme Selskabets Formaal.
b/ at gaa Formændene tilhaande med de Oplysninger og den Bistand som de maatte forlange.
c/ personligen at indfinde sig ved Møderne naar forfald ikke hindrer derfra, i hvilket Tilfælde saadant besørges anmeldt.
d/ upaakrævet at erlægge Kontingenten for et fult Aar regnet fra 1ste Januari til 31te Desember inden Januari Maaneds Møde og det om end Medlemmet betragter sig som saadant kortere end 1 Aar.

3die Kapitel. Om Selskabets Bestyrelse.
§ 5
Selskabet bestyres omtrentligviis af 2 Formænd der blive de af Selskabets Medlemmer som af disse der til erholder de flæste Stemmer.
Den ældste Formand leder sedvanligviis forhandlingene. Efter 1 aars forløb kan den ene aftræde i hviis sted et andet Medlem da velges til Formand. Den ældste har fortrinsret til at aftræde. Det paaligger Formænderne at sammenkalde Selskabet til overordentlige Møder naar saadant udfordres, at vaage over de fattede Beslutningers Udførelse, Ved de ordentlige Møder at meddele Beretninger om Selskabets Tilstand og Virksomhed, samt Oversigt over Selskabets Pængevæsen, i Tilfælde af en Formands Afgang udenfor den ordentlige bestemmelse at Konstituere et andet Medlem til Formand
indtil førstkommende Møde da Valg foretages, ved Møderne at oplæse de indkomne Breve, samt Formændernes svar paa disse. De indkomne Breve modtages og aabnes ordentligviis af den ældste
Formand, som besørger en Saavatniv (?)-Forretning. De i Selskabets Navn eller paa dets Wegne forfattede Skrivelser underskrives af begge Formænderne. Den yngste Formand udfører Kassererens forretninger.

4de Kapitel. Om Møderne.
§ 6
Møderne ere ordentligviis tvende, det ene afroldes i Januari Maaned og det andet i Juli Maaned som til hvær tid bestemmes af Formænderne.

5te Kapitel. Om Pængevæsenet.
§ 7
Bestemte Kontingent 24 Sk. aarlig skal ordentligviis uden krav være indbetalt til kassen inden Mødet i Januari Maaned. Ingen Udbetalinger maa findes sted eller paaføre til Udgift Regnskabet uden efter
Anvisning af Selskabets Formænd, som i denne henseende har at følge Selskabet der om tagne Beslutninger hvilke i den udstedte Anvisning paaberobes og indføres som hjemmel for Udbetalingen.

§ 8
Sedvanlig staar Pænge-Understøttelse kun ved Laan hvoraf svares 4 % Rente. Laansøgeren har at anskaffe en af Formanden antagelig Coutionist. Af Iaanet tilbagebetales i det første Laaneaar Intet kun Renterne erlægges, men i de 3 følgende Aar tilbagebetales aarlig 11s-part af Kapitalen tillige med Renterne saa at intet Iaan udestaar Iængere en 4 aar. I tilfælde af Coutionistens Opsigelse er Iaanet
straks forfaldet til tilbagebetaling, med mindre en ny Coutionist skaffes. Ingen Summer udlaanes uden efter stemmes flerhed. I tilfælde af lige stemmer gjør ældste formand Udslaget.

6te Kapitel. Om Sognebiblioteket.
§ 9
Formænderne eller enhver som er Medlem af Selskabet have at opgive de Bøger som de formene Hensigtsmessige, samt disses kostende hvor efter Sogneselskabets Medlemmer ved Stemmeflerhed afgjør hvilke Bøger der bliver at anskaffe.

§ 10.
At ønske var det om et af Selskabets Medlemmer godvillig vil paatage sig Bibliotekar-Embedet dog minst paa 1 aar, men dersom Ingen hertil skulde være villig foreslaar Formanden 2 af Selskabets
Medlemmer hvoraf den mottager Embedet som dertil efter foregaaende Votering erholder de flæste Stemmer, Ved lige Stemmer fiør Loddkastning Udslaget.

7de Kapitel. Almindelige Bestemmelser.
§ 11.
Ethvert ordentlig Medlem har Forslag og Stemmeret i Selskabet.

§ 12.
For at et fremsatt Forslag eller Andragende kan ansees endeligen antaget, udfordres at 2/3dele af Selskabets tilstædeværende Medlem-mer dertil give deres stemmer, Lige stemmer eller mindre Pluralitet end 2/3 sdele af de Voterende, medfører sagens Udsættelse til videre Behandling i næstfølgende møde, til hvilken Enda en Komittee, til 4 a 6 efter Sagens beskaffenhed straks vælges af Selskabets Midte, som det paaligger at igjennemgaae og overveie Forslaget, samt at give skriftlig Betænkning, hvilken af Kommitteens Formand, som den Medlemmer af deres egen Midte selv udvælges, bliver at forfatte og tilstille Selskabets Formand senest 8 Dager for inden det næstfølgende Selskabs møde, til Referat, naar Sagen paany efter den antagne Orden paa raabes.

§ 13.
Ingen Bog Selskabet tilhørende maa udlaanes til Nogen udenfor Selskabets Medlemmer under en Mulkt 60 sp. for hver gang, Hvem der tilsmudser eller paa anden Maade beskadiger Bøger m. v.
maa enten bekoste et ny Eksemplar eller erstatte samme. (Vedtatt på møte på tingstedet Sundre 12. mars 1837.)

Medlemmer i Aals Prastegjelds Læse og Sogneselskab:
Ola Olsen Stave
Korporal Lars Andressen Hoff
Morten Wiggers
Kaptein Selmer
Nils Knudsen Gudmundsrud
Tollef Larsen Rime
Tor Nilsen Myro
Ole Olsen Gullhagemyren
Engebret Pedersen Slåtten
Lars Olsen Strand
Erik Halvorsen Leksvold
Ole Sevatsen Jallo Sorteberg
Ole Torsteinsen Sorteberg
Håkon Knudsen Sorteberg
Guri Olsdtr. Sletto
Torger Tangeviken
Holge Olsen Gjeldaker
Ole Olsen Gjeldaker
Ole Halvorsen Bjella
Ole Andressen Hoff
Ole Olsen Bjella
Lars Tollefsen Hoff
Asle Larsen Stave
Tollef Levorsen Dengerud
Casper Hansen
Lensmann Pleym
Fhv. lensmann Richter
Asle Arnesen Arnegard
Lars Tollefsen Skottebøl
Svend Nilsen Holto
Ole Olsen Jæger
Even Iversen Styrkestad
Ole Kjødndalen
Henrik Huus
Erik Hagen
Tollef Tollefsen Helling
Engebret Aslaksen Breie
Ole Olsen Underberget
Asle Nilsen Strand
Ole Olsen Øvrelaa
Asle Tollefsen Strand
Lars Tollefsen Bjella
Knut Olsen Myking
Tore Olsen Helling
Knut Aslesen Strand
Sevat Steingrimsen Strand
John Olsen Breie
Håkon Olsen Skrindo
Knut Knutsen Trinterud
Ole Trulsen Hoff
Gjermund Torkelsen Rime
Mikkel Knudsen Skjervheim
Torkel K. Tvete

Enkelte opplysninger om noen av medlemmene ( hentet fra Ål bygdebok):
Morten Wiggers var lensmann i Ål.
Ola Olsson Strand Stave 24.10. 1802—1837. Ola var skulehaldar frå før 1827. Ola kjøpte garden Stave i 1834 og dessutan ein skogrem frå Strand.

Tolleiv Nilsson Opsata 21.03. 1784—1848. Tolleiv dreiv sylvsmedarbeid, og vart kalla “kronarbeider”. Han hadde ei fin handskrift og skreiv dokument for folk. I 1842—43 var han ordførar. Han hadde ei boksamling, med m.a. Snorres Heimskringla.

Nils Knutsson Helling Gudmundsrud 09.10. 1803—1883 vart ordførar i Ål.
Lars Tolleivsson Bjella 26.07. 1810—1898. Lars var ordførar ei tid.

Eivind Ivarsson Styrkestad 1799—1885. Eivind var ein av førarane i den religiøse rørsla i Ål i 1850-åra inspirert av Kari Heie). Han kom gjerne i “henrykkelse” på mikkelsmess, og kunne fortelja levande om synene sine på vekkingsmøte. Presten Kjelstrup let som ingen ting og “let kvar fugl synge med sitt nebb”. Då det leid mot slutten for Eivind, var han så glad. Han såg fram til å koma “hinsides”.

Lars Tolleivsson Noss Skottebøl 21.04. 1794—1867. Sønnen, stortingsmann, sorenskriver og senere høyesterettsdommer Ole Skattebøl, skriver: «Far var interessert i lesning og holdt av og til aviser, som vi leste og studerte sammen. Skrivekyndig var han ikke. I så henseende sto han på samme nivå som de fleste av hans samtidige».
Tolleiv Larsson Rime 24.06. 1779—1857. Tolleiv var skulemeister 1807—1827. Han vart eigar av søre Villand i 1834. Han skipa det fyrste fråhaldslaget (måtehald) i Hol i 1847.
Asle Arnesson Arnegard 14.10. 1798—1888. Asle skulle eigentleg ha vore ein klok og vyrd mann. Men så kom han ut for ei “illgjeti kvinne”. Det vart fortalt at ho “hildra” han Asle, det var som det var kasta trolldom over han. Han tenkte ikkje på noko anna enn denne kvinna».

Knut Aslesson Strand 1794—1881 er den samme som storspelemannen Asle-Knut.

Bildet av Nils K Gudmundsrud er hentet fra Ål bygdearkivs samling.

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s